• Romanifolket/taterne ble i Norge anerkjent som en av fem nasjonale minoriteter i 1998.
• I kildene ofte kalt omstreifer, men i hovedsak omtalt med yrkesbetegnelser, slik som kobberslager, blikkenslager, ståltrådarbeider, hesteskjærer/dyrlege.
• Av storsamfunnet ofte kalt tater, fant, splint, fark avhengig av hvor i landet de bodde.
• Selv kaller folket seg ofte reisende, tater, romanifolk, vandri eller tavring.
• Reisende ble første gang omtalt i Danmark 1505, Sverige 1512 og Norge 1540.
• Reisende i Norge snakker to ulike språk. Hoveddelen snakker rotipa/romani som har røtter i det indiske språket sanskrit og med en del lånord fra reiseruta fra India til Europa. En mindre gruppe reisende, særlig på Sørlandet og Vestlandet snakker rodi, et språk med likhetstrekk med det tyske jenischespråket.
• Den norske assimileringspolitikken startet med Eilerts Sundts arbeid i 1848-1869. Han gjennomførte flere fortegnelser med personlister 1859, 1862, 1865.
• Norsk misjon blant hjemløse var en privat stifelse opprettet i 1897 av Jacob Walnum. De hadde mandat til å assimilere og drive særomsorg ovenfor de reisende. De drev arbeidskolonier og barnehjem fram til 1989.

Rom (sigøynere) har i Norge status som en egen nasjonal minoritet, men har en del fellestrekk med romanifolket/taterne med hensyn til språk, kultur og eldre historie. Noen legger vekt på likhetene, andre på forskjellene mellom de to nasjonale minoritetene.