• Det finnes én primærkilde som er helt spesiell for skogfinnene. Det er finnemann- tallet fra 1686, som ble utgitt i bokform for Kjeldeskriffondet i 1990. En skannet versjon av boken ligger på Nasjonalbiblioteket. Selve manntallet ligger i arkivet  etter Det Danske kanselli på Riksarkivet.
• Noen folketellinger tar for seg språk og etnisitet (se nærmere beskrivelse  av disse i artikkelen om slektsforskning på samer), og der vil du finne noen skogfinner, oppført med finsk som språk. Men det er viktig å ha i bakhodet at  det er mengder av skogfinner som ikke står oppført med denne markeringen i folketellinger, ettersom det finske språket gradvis forsvant, og også fordi en  del skogfinner ikke ønsket å bli stigmatisert på grunn av bakgrunnen sin. 
• Carl Axel Gottlunds dagbøker fra hans reiser til skogfinske områder i Skandinavia i 1817 (Dalarna i Sverige) og 1821 (Finnskogen i Värmland og Solør) er også gode kilder til skogfinner.
• For å dokumentere skogfinsk bakgrunn hos personer i eldre kildemateriale, er denne boken nyttig: Bladh, G., Myhrvold, J. och Persson, N. (red): Skogsfinska släktnamn i Skandinavien. Karlstad University Studies 2009:58.
• Det er flere historielag og slektshistoriske foreninger som i en årrekke har arbeidet med å kartlegge skogfinske slekter. Disse har også utgitt mange publikasjoner. En av disse finner du på fennia.nu. Om du lurer på om en person eller slekt du forsker på er skogfinsk, kan du vurderer å ta kontakt med en av disse foreningene for å få hjelp.

Kilde: Bo Hansson og Birger Nesholen