Slektsforskning og personvern

Hvordan Datatilsynet ser på slektsforskning og personvern. - av Benedicte Pehrson, Datatilsynet.

Slektsforskning

I utgangspunktet blir slektsforskning i liten grad regulert av lovverket. Slektsforskning er verken konsesjonspliktig eller meldepliktig. Det er likevel noen begrensninger forskere må ta hensyn til. Hvis slektsforskningen brukes kommersielt, vil det komme innunder lovens virkeområde.

Ny lov

Personopplysningsloven trådte i kraft 1. januar 2001 og skiller mellom personlige eller private formål og kommersielle formål. Loven omfatter ikke personopplysninger den enkelte bruker til personlige eller private formål. Om utenforstående skulle hjelpe til mot en godtgjørelse vil det fremdeles regnes som privat bruk, og dermed falle utenfor loven. I tilfeller der forskningen ikke kan sies å være til personlig eller privat formål, eksempelvis historielag som gir ut bygdebøker, vil personopplysningsloven gjelde i begrenset omfang. Begrensning er særlig aktuelt dersom boken også skal publiseres og distribueres. Skjønn er viktig, personlige og private formål må vurderes opp mot kommersielle interesser. Hvis for eksempel historielaget bare gir ut bygdebok til egne medlemmer, vil det falle utenfor lovens virkeområde.

Internett

Formål med bruken er også her avgjørende. Utlegging av slektsforskning på nett for personlige eller private formål faller utenfor loven. Dette betyr ikke at en kan legge ut hva som helst, andre lover, for eksempel straffeloven, vil regulere innholdet.


 

Ennå ikke medlem

i Norges største organisasjon for slektsforskere?

Se alle medlemsfordeler

Annonse:

banner ad

Annonse:

banner ad