Historie Gauldal
Historie
Støren Museum og Historielag - historikk
"År 1965 den 8.juli holdt den av Støren håndverk- og industriforening oppnevnte museumsnemd møte hos formann Einar Storrø på eiendommen Prestteigen". Slik starter møteboka som ennå er i bruk av Støren museum og museumslag.
Ingeborg og Nils Hongrøds samlinger
Foranledningen til det omtalte møtet var følgende avtale: "Underskrevne Marie Løftamo f.Hongrø og Sigurd Hongrø, Snøan, har med Støren håndverk og industriforening v/museumsnemda inngått avtale: Foreningen har fått til oppbevaring en del gjenstander som ved skifte etter Ingeborg og Nils Hongrø i 1954 ble lagt tilside som ting av interesse for et vordende bygdemuseum i Støren. Videre er det tatt med fra Sigurd Hongrø en del arbeidsredskaper for håndverk, samt emner og halvfabrikata fra mannlig husflid i gamle dager. Dertil en del gammel innbo som seng, skap, stol og bord m.v."
Denne avtalen inneholder ellers en del forutsetninger som plikter og ansvar som blir pålagt Håndverk og industriforeningen mot at den blir overlatt samlingen "som skal opbevares i bygda og danne grunnlaget for et vordende bygdemuseum i Støren" videre er tingene overlatt "til fri rådighet for oppbevaring og utstilling".
Dette er starten på det som i dag er Støren museum. På det første møtet ble mulige områder for etablering av et museum diskutert. Som egnet sted ble "området rett opp for Støren stasjonsområde" nevnt, og det ble vedtatt å undersøke om forpakterboligen "også kalt Raudlåna eller Herrestua) i prestegarden måtte flyttes ved elektrifiseringen av Dovrebanen. Tanken dengang var vel å skaffe en egnet tomt for museum og flytte hus dit. På det samme møtet ble det dessuten tatt initiativ til å danne et museumslag og til å starte medlemsverving til dette.
Støren museumslag
Den 27.september 1968 ble Støren museumslag stiftet med Einar Storrø som formann. Ellers i styret var Lars Solstad, Alfred Svardalsås, Margit Skårvold og Sigurd Hongrø. Dette laget hadde til formål å arbeide for å få etablert et museum på Støren. Diskusjonen om plassering fortsatte og ulike alternativ ble lansert og arbeidet med. Blant annet var museumslaget interessert i gården Storhaugen i Haukdalsgrenda da denne var til salgs på slutten av 1960 tallet. Dette ble det imidlertid ingenting av. Gården ble solgt til private og drives i dag som selvstendig gardsbruk.
Et annet sted som var framme i diskusjonen var "hus på eiendom mer Vold" der konsul Vold, ifølge protokollen, hadde "skjenket hus til Støren kommune, og samtidig et pengebeløp som kanskje delvis har vært tiltenkt museumstanken".
Det som til slutt satte fortgang i saken var mangelen på egnet lagringsplass i Midtre Gauldal Kommune, og faren for at samlingen kunne havne på Sverresborg. I november 1973 ble det "vedtatt å sende formannskapet en fornyet henvendelse om å få skriftlig tilsagn" om bruk av Raudlåna og stabburet på Støren Prestegård. Dette gikk omsider i orden, Støren museum og museumslaget fikk tilsagn på å bruke av de to nevnte husene på prestegården. Etter mange dugnadstimer og stor frivillig innsats ble Støren Museum endelig åpnet for publikum den 14 juni 1986. Støren museum og Støren museumslag ble på årsmøtet den 17.4.91 slått sammen til Støren museum og museumslag med ett styre og felles vedtekter.
