Referat fra medlemsmøte om kilder til dødsfall

Rutinen i dag er at legen melder inn dødsfall digitalt. Ut fra meldinga skjer en rekke ting automatisk. Bankkonti blir sperret etc. Meldingen går til folkeregisteret og til dødsårsaksregisteret hos FHI. Hvis kilden har dødsårsak er det klausulert i 80 år. Uten dødsårsak er det ingen klausulering. Det betyr at 1941 er siste år som ikke lenger er klausulert. 1942 åpnes ved nyttår.

Etter 1941 har vi følgende kilder:

• Digitalarkivet har liste over døde fra 1951 til 2014. Ligger under «Diverse kilder».
• Gravminnebasen hos slekt og data omfatter ca 3 millioner gravminner. De fleste med bilde av gravminnet.
• Nasjonalbiblioteket har mange aviser skannet og søkbare der man kan finne dødsannonser og i noen tilfeller også nekrologer.
• Lokalaviser og begravelsesbyråene har samarbeid om søkemulighet. Lokalavisene tilbyr dette til abonnentene, men mye av det samme finnes på www.minnesider.no. Dette går trolig tilbake til 2009.
• www.begravdeioslo.no har mulighet for å søke i listen over dødsfall i Oslo. Denne går litt lenger tilbake enn minnesider.
• Bygdebøker eller slektsbøker kan være søkbare på nasjonalbiblioteket. Slike bøker skal også være å finne på bibliotekene. På NB og på digitalarkivet kommer det nytt innhold til hele tiden og det kan lønne seg å søke på nytt etter en måned eller tre.
• www.findagrave.com er en amerikansk kilde, men inneholder etter hvert også gravminner fra andre land. De har også en del bilder av gravminner.

Før 1941:

• Digitalarkivet har kirkebøker og skiftemateriale.
• Det kan også finnes informasjon i «Andre kilder». Avgrens søket på tid og geografi for å finne relevante kilder.
• www.familysearch.org har mange anetavler som kan være interessante. De kan også ha andre kilder enn digitalarkivet. Her er det også nytt materialet hele tiden.
• www.ancestry.se er en betaltjeneste som har omfattende materiale. Kanskje først og fremst for andre land enn Norge. Den svenske og den amerikanske delen er to sider av samme sak. Innholdet er det samme, men det er litt billigere å bruke den svenske. Hvis du prøver å gå inn på www.ancestry.com blir du trolig omdirigert til den svenske.
• www.myhetitage.com har etter hvert opparbeidet en imponerende mengde slektsinformasjon. Pass på å kontrollsjekke det du finner her og oppgi hvor du har funnet informasjonen du har herfra.
• www.geni.com har tett samarbeid med myheritage, men er i motsetning til myheritage en gratistjeneste.
• Google er også verdt et søk. Der kan det dukke opp informasjon fra de merkeligste steder.