Medlemsmøte 12. mai 2018 - Jeløyprosjektet

Jeløya har en særpreget geologi. Forkastningen fra Perm-tiden (ca 300 millioner år siden), hvor overflaten med Jeløya, sank anslagsvis 1500 m i forhold til ”fastlandet”. 

Senere istider skurte berglagene ned til grunnfjellet på landsiden, mens området omkring nåværende Jeløy lå så mye dypere at lagene med  kalkstein, sandstein og lava ble liggende der helt til i våre dager. 

Forkastningen i Mossesundet, hentet fra Rapport-en om Jeløyprosjektet, Moss historielag 2017:11) Søndre del av Jeløya er kjent for de fleste på grunn av de flotte lystgårdene, hageanleggene og landskapsvernområdet rundt Alby. Rapporten beskriver de mindre kjente områdene nord på øya, herunder naturvernområder, gårds- og bosettingshistorie, og en lite kjent episode med stein- og skifer-brudd på Nes, som dukket opp gjennom historielagets transkribering av folketellingen 1891. 

Rapporten referer også til interessante historiske kart som etterhvert er blitt digitalt tilgjengelige på Kartverkets hjemmesider. Jeløyas nyere historie er sterkt knyttet til ”hollendertiden” med tømmer- og trelasteksport , og hvor Mossesundet, Bevøya og  holmen Bile utgjorde en god og beskyttende naturlig havn. 

Jeløya dukket første gang opp på kart laget av nederlandske Lucas Janszoon Waghenaer fra 1592. På kartet er tettstedet Moss navngitt som ”Moss-sont”, hvilket understreker betydningen av Sundet. Lille Bevøya er også klart inntegnet. Du kjenner igjen ”Outsoen” (Son) og.”Wygste”(Hvidsten). ”Soenwater” var betegnelsen for Oslofjorden nord for Horten. 

Rapporten (januar 2017) er til salgs gjennom Moss historielag. For  øvrig er mye stoff gjengitt i tidsskriftet Strandsitteren, som er tilgjengelig digitalt på 

https://www.mosshistorielag.no/strandsitteren .